DAGENS TANKE
Jul 09

Jul 08

Between the click of the light and the start of the dream – da skjer det ofte mer enn vi kan forutse.

Du vet når du møter veggen – Ikke i ordets forstand, men psykisk?

Plutselig er du fullstendig tom for krefter, fordi.. Kjære Dagbok .. og andre hindringer som føles uoverstigelige eller urettferdige. Du slutter å spise regelmessig, om du orker å spise noe i det hele tatt. Konstant trøtt. Oppkast. Svimmel. Diare på ukesvis. Trist og lei i små eller lengre perioder. Deprimert. Også blir det bare mørkt.

Når du ikke orker mer, hva da? Skal man bare ta springfart å hoppe utenfor en bro eller bygning? Lade hagla og spise løpet i det samme du trekker av? Ta en injeksjon med heroin og bare sovne med et smil? Ha full pinne uten sikkerhetsbelte og avslått airbag, og bare la bilen flyge inn i en fjellvegg? Eller ta et liv før du tar ditt eget? Det er sikkert noen der ute du ønsker skulle få oppleve den sjebnen. Eller, hva med denne: Rett og slett bare bli den første selvmordsbomberen i Norge?

Mange tanker surrer. Og Norges Lover er bare en stor spøk.

Jeg har nærmest hatt allergi mot bloggen min i det siste. Allergi mot mye faktisk, men ikke av den legevitenskaplige årsaken. Jeg mangler 5-6 timer i døgnet for å få kabalen til å gå opp. Jeg finner ikke tilbake til rytmen i hverdagen og sjonglering med to jobber sliter meg ut. Og jeg begynner å spørre meg selv om det er verd det.

Mistet troen på rettsystemet.

Jeg har kommet dit hen at jeg blir blanke likegyldig hvert sekund nå. Barneloven blir ikke tatt hensyn til. Advokater er skitne kynikere og barnet er bare en brikke. Jeg også. Alt dette fordi mor dikterer og anmelder og rettssystemet i Norge svelger hva som blir nevnt, uten å sjekke sannheten.

En regntung oktober eller novemberdag vet jeg svarene fra retten..

Straffesaken er satt til 24. oktober 2011.

Samværsaken kommer opp i slutten av august 2011.

Endelig datoer å forholde seg til. Det er måneder siden jeg ble hentet av lovens lange arm etter noe liter vin, samt noen høytflyvende ideer over sms til Ondskapens akse. Ideer som hun ikke kunne vente med å løpe til politiet med. I stedenfor for å bare flire av mine tåpeligheter, spiller hun videre på sin teatralske adferd som begynner å bli så trist å være vitne til. Tragikomisk ble det da hun gikk til anskaffelse av voldsalarm.

Etter ett år med drama på en folkehøgskole i trøndelag tror hun virkelig at hun er vår nye Wenche Foss. Stakkars. Hva er det du ønsker å oppnå med dette?

Det skal bli så godt å gå inn i den rettsalen. Først beklage min usmakelig oppførsel, som følge av hennes usmaklige adferd, så gå fram på min måte.

Herregud det skal bli en lettelse, uansett utfall. Skal bli godt å få sagt hva jeg mener om hele dette helvetes sirkuset som er skapt ut fra ei ondsinna slusa.. som ikke forstod å stoppe før spøken gikk til revolver og ekte kuler. Og et rettsystem som ikke fungerer.

Samværssaken står for tur. August ble nevt av dommeren når jeg ringte om dagen og forhørte meg – Og nå klarer jeg knapt å vente. Det har tatt tid. Nå beveger det seg mot ni måneder siden jeg så lillegutt sist. Jeg savner han forferdelig mye og det ender i hat og frustrasjon mot henne. Og det begynner å bli overfullt i det indre rommet.

Tror og mener jeg har fått litt kontroll på mitt irrasonelle, så jeg føler det kan bare fylles opp. En mindre vakker dag i august og en mindre vakker dag i oktober skal det ut – Og jeg vet adressen det skal leveres.

 

 

Tilbake til høsten med ny side og nye tanker og ideer som ikke hører – og hører hjemme noen steds. Om jeg finner veien ut og hjem og opp og bort…

Jun 25

Mange som har opplevd overgrep fortrenger det som har skjedd. Gjennomsnittstiden for å få alle brikkene etter overgrep på plass er 17 år. Det betyr at et menneske som har opplevd overgrep i 6-7-årsalderen, ikke vil huske hva som har skjedd før i starten av tjueårene, gjerne senere.

Senter mot incest tlf: 800 57 000 eller Alarmtelefonen tlf: 116111

Har du informasjon eller mistake, ta kontakt med Politiet direkte på tlf: 02800

 

Niende klassetrinn er gjennomført og endelig er sommerferien kommet, tiden alle prater om på skolen med en glede og en entusiasme jeg ikke kan ta del i. Jeg skal på den årlige hytteturen og jeg gruer meg. Solen skinner. Det er varmt. Jeg stirrer opp på himmelen under solbriller mine og finner ikke en eneste sky. Bare noen fugler som flyr langt der borte. Jeg skulle ønske jeg kunne være en fugl. En som kunne fly bort fra sommerferien og komme tilbake til mamma og pappa når ferien var over. Jeg drømmer meg bort, men våkner fort når jeg ser morfar bære bagene i bilen. Jeg grøsser.

 

 

 

 

 

 

Jun 12

Som nevnt tidligere, startet jeg å blogge for å få utløp fra ondskapens akse sin lekegrind, uten noe nevneverdig hell. Stahet er sjeldent bra i krangler eller diskusjoner, om du ikke VET du har rett og vedkommende kan innse sine feil.

Dagbok og blogg løste ikke problemet mitt og sitter igjen med en siktelse i en straffesak – og er i åttende måned uten å ha møtt sønnen min. Selvsagt har jeg forsøkt å gjøre andre ting for å få det på avstand, definitivt, men fokus og konsentrasjonsevnen har vært fullstendig på vent – dermed har det kke vært mulig for meg, særs uten hjelp. Men blogg er uansett blitt et verktøy.

Er litt dum der, for ber svært, svært sjelden om andre sin hjelp. Feilet big time der.. . En av de tingene som plaget x-en var at jeg skulle hjelpe alle som trengte litt backup. Enten det var en flykning, heroinist på Karl Johan eller naboen. Skal heller hjelpe andre.. Og karakteriserer meg som god til å hjelpe andre også. Dårlig til å ta vare på meg selv, og kanskje det var det hun mente, bare sa det på sin måte. Ikke så rart vi har og hadde kommunikasjonsproblemer.

Takker de nærmeste for samtalene. Dere vet selv hvem dere er. Og jeg lurer på hvor jeg hadde vært i dag om dere ikke kom med deres beherskede svar på mine tanker. Handlingene, som oftes ble gjort motsatt av deres ord, er ene og alene min feil og skam. Det må ha vært trist å se på mine handlinger, for jeg ser dere bryr dere virkelig.

Jeg har mottatt flere mail fra andre i samme situasjon. En har jeg også møtt og snakket ut med. Det resulterte i vennskap. Jeg har også mottatt en drapstrussel, men den tar jeg ikke særlig høytidelig. Og er ennå i livet, måneder etter vedkommende sa jeg skulle dø – og på det tidspunktet spilte det ingen rolle.. Nå, spiller det en rolle!

Jeg har lært utrolig mye på de femten siste månedene. Mye mer enn i de siste tre årene i forholdet. Kanskje de siste fem. Det føles iallfall sånn ut. Det ble stagnasjon på et tidspunkt og vi ikke kom oss ikke ut.

Nå skjer det saker og ting som er pure, for real. At som skjer, foruten samværet med min sønn, er positivt. Jeg smiler hver dag, selv om jeg ikke klarer å holde tårene tilbake når jeg tenker på lillegutt, for savnet er grusomt tungt å bære.

Min sønn lever og jeg får muligheten, til syvende og sist, å se og snakke med han igjen. Jeg tenker på de som får sine barn “revet” bort fra seg av forskjellige grunner. Jeg forstår nå at det vil alltid være et åpent sår innad. Med en smerte, helt uten ord som kan forklare følelsen.

I løpet av høsten blir det en avgjørelse i samværssaken. Det blir grusomt å gå gjennom alt som har skjedd. Papirene starter i 2010, men når vi skal snakke ut i retten, starter det i 2007 – helt konkret mht samværssaken så startet det i 2009.  Så, noe så usammenhengende og feil vinklet papiret gjør meg bare oppgitt. Jeg smiler litt av papirene jeg har mottatt, dvs hennes syn på saken. Jeg skjønner nå hvor langt fra virkeligheten vi er fra hverandre. Hvor flink hennes advokat har vært, som er medskyldig i framprovoseringen av mine irrasjonelle handlinger, som har gitt dem grunn til, i det hele tatt ha en usmakelig sak going. Det skal uansett bli godt å fortelle en sammenhengende historie, så får dommeren ta avgjørelsen etterpå – om jeg er en god far eller ikke.  Og få en slutt på at mor skal sitte å diktere hva som er best for barnet vårt.

Mor sluttet å avlevere meg ungen, fordi jeg over natten gikk fra å være en god og omsorgsfull pappa, til det mor mener var en farlig pappa, dermed kunne ikke mor overlevere barnet, fordi hun måtte verne om sønnen vår !?

My skin became thicker more we yelled
Just like the clouds obscures the sun and ended it as a prison cell
Bad times overshadowed the good
We were adults in a child’s body, playing in the neighborhood
Everything was hard when it should be smooth
A nighmare bacame true
We used to smile, we used to talk, make love; No war.
Funny how things turn, crash and burn

 

Jeg sa jeg skulle drepe henne. Men ikke slik hun gir sin forklaring. Ja, det har skjedd, men mye rundt er ikke sant. Jeg, som ikke kan ta livet av en kattunge, engang, skulle plutselig ta livet av henne fordi hun oppfører seg barnslig og drar hjem til sine foreldre med ungen vår, helgen jeg skal ha han!? Skal mer til. Og mye mer skjedde mellom linjene, over tid og på telefonen, mye mer enn hva som er med i papirene. Samtidig som hun anmelder og fortsetter å skape urett, ja da kommer mitt irrasonelle, som nevnt i tidligere blogginnlegg, som hun framprovoserer, med god hjelp av sin advokat, selv om advokatetikken sier noe annet.

Aldri vært i en slosskamp, se bort fra ett tilfelle. Jeg var 13 år gammel. Denne saken er så patetisk. Den er rett og slett en skam mot barneloven og Norges lover. Og foruten meg selv, så burde hun skamme seg skikkelig. Det som er trist, hun ser hva hun har gjort, men vil ikke innrømme sine feil. Jeg har bedt om unødvendig unnskyld mange ganger, for noe hun framprovoserte. Men til ingen nytte. Mor hadde bestemt seg for hva hun skulle gjøre og da er det lite far kan gjøre, før en dommer har banket hammeren i bordet og bestemt hva som er “rett” og “best” for ungen.

I mange tilfeller, kanskje de fleste må det kanskje en dommer til. I dette tilfelle skulle det være fullstendig unødvendig. Mor vet hvem far er. Og derfor blir dette for dumt. Og hun gambler med sønnen sin framtid med far. Det er ikke første gangen hun har gamlet med sjelen sin. Men å gjøre det med sønnen vår!?

Jeg sa jeg brøt kontakten med dem for en stund tilbake ( mine siste ord til deg – ferie ) 8. juni mottok jeg en stevning fra hennes advokat. Saken gjelder samvær etter barneloven. Er det rart man drikker?

Sykepleierytdanning står for tur, to jobber og et avstandsforhold er dagens situasjon. Ja, jeg klager ikke over å ha for lite å gjøre. Uansett, jeg kan begrave meg i andre ting hvor mye jeg vil, men på et tidspunkt må jeg legge det bort – da kommer savnet av seg selv. Og det skaper uro i kroppen som forflytter seg til resten av kroppen. En skikkelig unødvendig følelse. Føles litt som å leve i et vakum, der det begynner å løsne noe så inni …… så da gjenstår det bare å be, at dommeren vet hva hun gjør. Når ikke advokaten eller hun gjør det.

http://www.youtube.com/watch?v=HFFWDUhuMDg

Jun 10

Han åpnet døra til badet og hun gikk forbi han inn til stuen i suiten de har leid. Hun har “piffet” seg ekstra opp i kveld. Hun er elegant i sine bevegelser bortover gulvet og tar svært små sexy skritt med de lange skinnstøvelettene. Hun løfter armene og han får henne i “Y” positur bakfra. Som en statue. En sexy en. Midt i rommet snudde hun seg og møtte blikket hans.

“Vel?” Hun smilte, “hvordan ser jeg ut?”

Hun hadde et tight kort skjørt. Kunne ikke vært mer avslørende der det var limt inntil kroppen hennes. En nydelig linje, vakre hofter og kurver, med et korsett under en flott overdel som matcher skjørtet og støvelettene. Området fra bunnen av korsett til toppen av støvlene var spesielt tydelig. Og lite skulle til for å få et innblikk i hennes aller helligste. Hun er ordentlig ufordrende og sexy.

“Vel?” Hun så på han. “Skal du ikke til å si noe”?

“Ehh, så det er det du mente med den beskjedenheten din fra badet”. Han smilte

Hva? Heh. Å, ja. Jeg kan knapt vise mitt virkelige jeg når jeg er ute. Det ville stoppe opp all trafikk, tror du ikke? ” Hun smilte tilbake. Hun har en herlig sans for humor. Smilende også. Ikke rart han falt for henne. Lik som de er.

Korsett?” Smilende..

Vel, når jeg ønsker å gå ut, bærer jeg noe som liksom minimerer noe og optimerer andre ting. Hun smilte, så litt forførende på han og forsatte..

“Får dere menn til å bli forført med deres snevre tankegang”

Da hun satt seg ned tvers over han i stolen, la hun den ene hoften til og la bena i kryss. Han mistet innbikket, men ikke fantasien og hva han hadde i tankene.

“Skal du ikke si at jeg ser pen ut? Tross alt er det ikke hver dag en jente får seg opp i et kostyme som dette”

Hun hadde den mest perfekte sammensetting av klær. Høyhæler til toppen av bena. Hun bar på de mest perfekte lår-høye støvlene. De var svart, blankpolert og tilsynelatende nesten som smør i mykhet. Over dette så han former av to uskyldige epler som struttet under singleten. Deretter fanget hans øyne noe annet som han hadde mer eller mindre hoppet over.
Hennes korte trange svarte skjørt. Hun er sexy. Den mest sexy.

Vel, ærlig,» svarte han, “Jeg har aldri sett noen som deg før. Jeg har tidligere sett damer med korsett, høye hæler, lårkort skjørt og en fruktens kropp som har vært fint å se på – men i ditt tilfelle vil jeg si gudommelig”

De smiler til hverandre mens øynene lyser lyster.

“Vil du gjøre meg en tjeneste?”

“Sure. Alt du vil.”

«Vil du binde meg opp nå?”

“Ikke før vi har vært en runde på byen. Har ikke samvittighet eller ønske akkurat nå av å kle av deg. Du er en fryd å se på. Du er ekstremt tiltalende og sexy der du sitter, og vi har god tid samt jeg ønsker å se alle mannfolkene som sikler etter noe de ikke kan få, så kan jeg få noe å smile bredt til. Så, etter hvert. Alt til sin tid. De slamret døren igjen bak seg og satt kursen for noen drinker.

TiedUp

“Vil du binde meg opp nå?”

“Selvfølgelig, men fra nå er jeg sjefen og du sier ikke et ord mer!”

Han reiser seg og går bort til henne. Han tar henne i det ene håndleddet litt røft og drar henne opp av sofaen. Den andre hånden tak rundt halsen hennes, lik et kverlertak og fører henne bestemt baklengs mot sengen. Hun ga lett etter og han ser hennes pupiller åpner seg maksimalt, det dyriske blikket fortelller mer enn mange ord, tenkte han for seg selv i det hun gikk på rygg, litt hardt i sengen.

Han binder henne på magen i sengen.

“Du er ren kunst, vet du det?” sier han mens hender og føtter blir bindt op til hver sin sengestolpe lik x-form. Under hoftepartiet ligger en stor pute, slik at rumpa strutter til værs. Hun er helt eksponert. Han binder et skjerf foran øynene hennes før han reiser seg og går.

“Plutselig tilbake” sier han, i det han er på tur ut av rommet.

Hun prøver å høre etter lyder på hvor han er, men den eneste lyden som er, er lav musikk fra anlegget. Han står og betrakter henne en stund, mens hun utålmodig venter.  Kort tid etter oppdager han det glinser fra hennes aller helligste og litt saft renner nedover låret hennes. Han fører en finger mot åpningen og hun klynker svakt i det han er borti henne, før hun sannsynligvis husker hva han sa til henne, for det ble helt stille igjen. Han beveger seg stille mot henne og presser tommelen inn i hullet. Den andre hånden tar fram pisken.

”Nå vil jeg ikke høre en eneste lyd, ikke et pip, forstår du det?”

Han stryker henne forsiktig på innsiden av låret med en pisk. Han ser hun nyter følelsen av læret mot huden, og tommelen hans som har funnet veien inn i det aller helligste, og som masserer g-punktet rolig.

”Forstår du?!” roper han bestemt og gir henne en svakt smekk med pisken på innsiden av låret. Hun nikker og han kan nærmest hører hun tvinger tilbake stønnet.

”Opp med rompa, hold stillingen.” sier han og fortsetter å la pisken stryke langs bena hennes. Lar den gli mot sentrum for nytelse, før den glir sakte tilbake igjen, og hun kan ikke unngå at det rykker litt i kroppen i det han tar ut fingeren.

”15 slag, og hører jeg en lyd begynner vi på nytt” hvisker han henne i øret, og drar pisken til seg. De to første slagene er ikke harde. Mer som en advarsel at det er begynt. Det tredje slaget er dobbelt så hardt og hun rykker i kroppen, i nytelse. Hun skvatt mest av overgangen fra de forrige slagene, og hun begynte umiddelbart å tenke hvordan de neste slagene blir. Ikke minst det siste.

Det fjerde og femte slaget er dobbelt så hardt igjen som tredje og kom raskt etter hverandre. Det kommer ikke en lyd fra henne, men hun vrir på kroppen, bekrefter at styrken kjennes. Og det gjorde hun. Det svei, men det pirret mer. Gjorde henne opphisset og spent på videre utfall av kvelden.

Det sjette, sjuende, åttende og niende var hakket hardere enn de forrige og han ser hun sliter med å holde seg stille og rolig. Det tiende slaget er det hardeste, og det rykker i kroppen når hun prøver å trekke seg sammen, men det er minimalt hva hun klarer å røre seg. Men nok for henne. Til å bekrefte sin nytelse når ord ikke er tillatt.

”Hold stillingen!” kommanderer han, og sekundet senere er rumpa oppe igjen. Han tar av henne bindet for øynene. Tårer renner fra øynene hennes, mer i nytelsesmerte, og hun skjelver litt. Han stryker henne ømt over rumpa.  Slikker henne litt ytterst i åpningen og smaker ømt. Han reiser seg opp igjen, tar grep om kuken sin og fører den mot åpningen hennes. Forsiktig og rolig fører han kukhode på innsiden. Han trekker seg ut igjen og hun stønner. En finger går rolig hele veien inn før han trekker seg like sakte ut. Passer på å berøre g-punktet godt på vei ut. Hun stønner. Han klapper henne med innsiden av hånden over den ene rumpeballen.

Hørte jeg en lyd?” “Hva var det jeg sa til lyder?” Han gikk ut av sengen og stilte seg foran hode hennes.

Gap” Hun er usikker, anspent. Rister på hode.

Gap” sa han igjen noe hardere. Hun gapet litt . I samme øyeblikk kjørte han kuken hardt inn i munnen hennes, samtidig som han tok tak rundt halsen hennes og i hestehalen, holdt hode i fast grep. Hun forstod hva som kom til å skje og prøvde å rykke seg unna, samtidig som hun prøvde å lage en lyd.

Rolig!” sa han hardt og bestemt, før han knuller munnen mennes. Han fører hodet hennes rolig fram og tilbake og nå hadde hun begynt å slappe av og hun begynte å delta frivillig. Han slipper halsen og hestehalen etter en stund og hun fortsetter å suge alene.

Nå kommer straffen din. Vi skulle begynt på nytt med ti nye slag, men jeg har en annen plan for deg. Ikke din favoritt, men straff er svært sjeldent morsomt. Nå kommer det fem harde så er det over” Hun nikket og tok imot.

”Bare 5 igjen nå, og de blir harde. Du skal få et rop til gode på de fem slagene”

Han slo tre på rad, med en styrke som det tiende og hun vred seg det hun klarte. Han slo ett til,  svakere denne gangen, før han avsluttet med å berøre kroppen hennes med pisken som siste slaget. I samme sekund kommer det et lettende stønn.

Han lar hendene overta. Han stryker henne ømt over rumpa og på innsiden av lårene og over musa. Han erter henne litt med fingrene, før han lar en finger gli inn i henne, og smører saftene rundt rumpehullet mens han rolig fortsetter behandlingen av fitta. Hun stønner i frustrasjon og nytelse.

”Vil du ha kuk?” roper han. ”Er du kåt og vil ha kuk?” Han presser enda en finger inn i hennet, og hun nikker febrilsk mens hun klynker og stønner om hverandre. ”Si at du vil ha kuk!”  Han fortsetter å fingerpule henne. Nå i litt raskere tempo.

”Ja..”

“Ja, hva da?” roper han på nytt.

Jeg.. vil.. ha kuk!” presser hun frem.

”Vær så snill!”

”Vær så snill hva?” Han trekker ut fingrene sakte fra fitta og begynner å leke i området rundt klitoris. Forgjeves prøver hun å flytte på seg.

”Vær så snill.. få… gi meg.. kuk!” stønner hun.

Fingrene hannes forsvinner, og han trenger inn i henne i et eneste støt, samtidig som han tar tak i håret hennes og drar hodet bakover og hvisker henne i øret.

Nå skal det knulles”