DAGENS TANKE
Jun 05

Legalisering av narkotika

Jeg ble rimelig overrasket da jeg så TV2-nyhetene her om dagen. Tidligere FN-sjef Kofi Annan og Thorvald Stoltenberg, tidligere utenriksminister og FNs høykommissær for flyktninger, sammen med Richard Branson, grunnlegger av Virgin Group, Mike Leigh (Filmregissør) og Sting (artist) og en rekke andre innflytelsesrike personligheter kom med en erklæring i et åpent brev til Statsministeren i England, David Cameron, hvor de ønsker å legalisere narkotika i Storbritannia. Og at de vil gå i front for å røske opp i verdens narkotikapolitikk, fordi de nåværende lovene har mislyktes.

Det internasjonale panelet ble dannet i 2010 som en spin-off av den latinamerikanske kommisjonen for narkotika og demokrati, som publiserte en rapport i 2009. The Global Commission er finansiert av Richard Branson i Virgin Group Ltd, George Soros – Open Society Foundation,  Instituto Fernando Henrique Cardoso og Centro Edelstein de Pesquisas Sociais i Brasil.

Cannabis_680_647508i

Jeg tenkte ”Global Commision on Drug Policy” ville delvis legalisere, men i rapporten står det;

«Vi oppfordrer koalisjonsregjeringen til å foreta en rask og transparent gjennomgang av dagens narkotikapolitikk. Om en slik gjennomgang viser at dagens standpunkt svikter, krever vi en umiddelbar avkriminalisering av narkotika.»

Rapporten sier bl annet at FN estimerer at det i dag er rundt 250 millioner mennesker som bruker narkotika verden over. Bruken av opiater har vokst med rundt 35%, kokainbruk har økt med 27% og cannabis med 8,5% i løpet av de siste ti årene.

Rapportens sammendrag sa utgifter til kriminalisering og repressive tiltak rettet mot produsenter, smuglere og forbrukere av illegale rusmidler "klart klarte å effektivt begrense tilgang eller forbruk."

Les hele rapporten her

Fakta om cannabis;

Cannabis er fellesnavnet på hasj, marihuana og cannabisolje. Preparatene stammer fra planten Cannabis-sativa, eller indisk hamp, en hardfør gressort som trives i subtropisk og tørt klima, men som kan dyrkes nær sagt overalt. I cannabis finnes kjemiske stoffer "cannabinoider" som gir rusvirkning. Det viktigste er tetrahydrocannabinol – THC. Innholdet av THC kan variere enormt etter plantetype, dyrking og bearbeiding. Hasj inneholder vanligvis en betydelig større mengde THC enn marihuana.

1. Korttidsvirkninger

Virkningen av cannabis er, som ved andre rusmidler, sterkt avhengig av brukerens personlighet, forventninger og miljø, samt rusdosen. Rusen kan gjøre brukeren avslappet og pratsom, og forsterker ofte sansene, spesielt inntrykk av farger, smak og musikk. Man opplever seg selv om mer åpen og sosial, med hyppige latteranfall. Rusen svekker den kritiske sansen, og brukeren kan ofte oppføre seg ”fjollete”. Cannabis gir både dempende og svakt hallusinogene symptomer, noe som innebærer endret virkelighetsoppfatning.

Ruseffekten inntrer allerede kort tid etter at røyken er inhalert, med en topp etter ca. 20-30 minutter. Brukeren får som oftest økt puls, rødhet i øynene, tørr munn, samt økt matlyst. Fortsetter man å røyke, vil virkningen vedvare. Man kan også oppleve ubehagelige virkninger hvis man fortsetter å røyke. Etter noen timer er rusen etter et typisk enkeltinntak normalt over, selv om svekkelse av koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevnen er påvist opptil 24 timer etter inntak.

Rusen kan også føre til svimmelhet og trøtthet. Når koordinasjonen, konsentrasjonen, reaksjonsevnen og vurderingsevne blir svekket, øker sjansen for lite gjennomtenkte handlinger eller ulykker. I forhold til bilkjøring kan dette eksempelvis innbære at man overser rødt lys eller stoppskilt fordi man bare konsentrerer seg om enkelte sider ved bilkjøringen.

Videre kan korttidsminnet og tidsoppfatningen forstyrres. Korttidsminnet kan være nedsatt opptil et par dager etter rusen. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger kan også forekomme, avhengig av personlighet og omstendigheter, sinnstilstand, mengde inntatt stoff og innhold av THC.

Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige symptomer på sinnssykdom kan utvikles, særlig i form av forfølgelsesforestillinger. Akutt livstruende forgiftning ved bruk av en vanlig rusdose anses å være sjelden. Brukt sammen med andre narkotiske stoffer og/eller alkohol kan virkningene forsterkes.

De siste 20 årene er det publisert noen rapporter som viser til en mulig sammenheng mellom cannabisbruk og akutt hjerte- og karsykdom.

2. Langtidsvirkninger 

Fysiske langtidsvirkninger:

Røyking av cannabis reduserer trolig kroppens immunforsvar, og kan påvirke hormonbalansen med mulige menstrusjonsforstyrrelser hos kvinner og redusert sædcelleantall hos menn.

Psykiske langtidsvirkninger:

Langvarig bruk øker risikoen for angst- og depresjonsreaksjoner og kan utløse psykoser hos disponerte individer. Dette kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan muligens gi en reduksjon av enkelte intellektuelle funksjoner.

En har ment at det såkalte amotivasjonssyndromet skyldes bruk av cannabisstoffer. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer. De blir likegyldige, apatiske, får nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser, samt får uvilje mot å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer, f eks. «gjengens spilleregler» for atferd og livsstil. Påvises i blod og urin.

(Kilde, folkehelseinstituttet)

Avvenning: 

Avvenningssymptomene er milde. Irritasjon, spise/søvnproblemer og nedstemthet er mest vanlig. Stoffet i seg selv fører ikke nødvendigvis til utvikling av avhengighet av andre stoffer. Har en utviklet avhengighet av cannabis, vil risikoen for bruk av andre avhengighetsskapende stoffer øke. Selv om bare et fåtall av brukerne går over til hardere stoffer, har likevel cannabis nesten alltid vært det innledende stoffet – sammen med alkohol og tobakk – i en misbrukerkarriere. Ca 1 mnd sitter cannabis i kroppen.

Make up your own opinion!

2 Comments

  1. Bjørn Hjelmerud says:

    “Krigen mot narkotika har feilet.” sier Kofi Annan og Torvald Stoltenberg.
    Dette er pinlig åpenbart, men likevel lever vi i en surrealistisk tilværelse der å si nettop dette er tabu. Det er omtrent som Keiserens nye klær. Alle prøver å overbevise seg selv om at alt er i orden, men keiseren er faktisk naken.

    Folk som røyker mye cannabis er mer utsatt for luftveisinfeksjoner og folk som er predisponert for skitzofreni kan få fremskyndet eller forverret symptomene. Dette er faktisk de eneste alvorlige skadene ved cannabisbruk.

  2. dagenstanke says:

    Hei, har egentlig ikke noe formening om hverken det ene eller det andre, men i forhold til alkohol og tobakk som er lovlig, må man kunne stille spørsmål med ulovligheten til cannabis i det hele og det store.
    Andre narkotiske stoffer skal vi bare fortsatt kjempe mot. Med nulltoleranse!

Leave a Reply