DAGENS TANKE
Jul 08

Sorry, but the party is over

Between the click of the light and the start of the dream – da skjer det ofte mer enn vi kan forutse.

Du vet når du møter veggen – Ikke i ordets forstand, men psykisk?

Plutselig er du fullstendig tom for krefter, fordi.. Kjære Dagbok .. og andre hindringer som føles uoverstigelige eller urettferdige. Du slutter å spise regelmessig, om du orker å spise noe i det hele tatt. Konstant trøtt. Oppkast. Svimmel. Diare på ukesvis. Trist og lei i små eller lengre perioder. Deprimert. Også blir det bare mørkt.

Når du ikke orker mer, hva da? Skal man bare ta springfart å hoppe utenfor en bro eller bygning? Lade hagla og spise løpet i det samme du trekker av? Ta en injeksjon med heroin og bare sovne med et smil? Ha full pinne uten sikkerhetsbelte og avslått airbag, og bare la bilen flyge inn i en fjellvegg? Eller ta et liv før du tar ditt eget? Det er sikkert noen der ute du ønsker skulle få oppleve den sjebnen. Eller, hva med denne: Rett og slett bare bli den første selvmordsbomberen i Norge?

Mange tanker surrer. Og Norges Lover er bare en stor spøk.

Jeg har nærmest hatt allergi mot bloggen min i det siste. Allergi mot mye faktisk, men ikke av den legevitenskaplige årsaken. Jeg mangler 5-6 timer i døgnet for å få kabalen til å gå opp. Jeg finner ikke tilbake til rytmen i hverdagen og sjonglering med to jobber sliter meg ut. Og jeg begynner å spørre meg selv om det er verd det.

Mistet troen på rettsystemet.

Jeg har kommet dit hen at jeg blir blanke likegyldig hvert sekund nå. Barneloven blir ikke tatt hensyn til. Advokater er skitne kynikere og barnet er bare en brikke. Jeg også. Alt dette fordi mor dikterer og anmelder og rettssystemet i Norge svelger hva som blir nevnt, uten å sjekke sannheten.

En regntung oktober eller novemberdag vet jeg svarene fra retten..

Straffesaken er satt til 24. oktober 2011.

Samværsaken kommer opp i slutten av august 2011.

Endelig datoer å forholde seg til. Det er måneder siden jeg ble hentet av lovens lange arm etter noe liter vin, samt noen høytflyvende ideer over sms til Ondskapens akse. Ideer som hun ikke kunne vente med å løpe til politiet med. I stedenfor for å bare flire av mine tåpeligheter, spiller hun videre på sin teatralske adferd som begynner å bli så trist å være vitne til. Tragikomisk ble det da hun gikk til anskaffelse av voldsalarm.

Etter ett år med drama på en folkehøgskole i trøndelag tror hun virkelig at hun er vår nye Wenche Foss. Stakkars. Hva er det du ønsker å oppnå med dette?

Det skal bli så godt å gå inn i den rettsalen. Først beklage min usmakelig oppførsel, som følge av hennes usmaklige adferd, så gå fram på min måte.

Herregud det skal bli en lettelse, uansett utfall. Skal bli godt å få sagt hva jeg mener om hele dette helvetes sirkuset som er skapt ut fra ei ondsinna slusa.. som ikke forstod å stoppe før spøken gikk til revolver og ekte kuler. Og et rettsystem som ikke fungerer.

Samværssaken står for tur. August ble nevt av dommeren når jeg ringte om dagen og forhørte meg – Og nå klarer jeg knapt å vente. Det har tatt tid. Nå beveger det seg mot ni måneder siden jeg så lillegutt sist. Jeg savner han forferdelig mye og det ender i hat og frustrasjon mot henne. Og det begynner å bli overfullt i det indre rommet.

Tror og mener jeg har fått litt kontroll på mitt irrasonelle, så jeg føler det kan bare fylles opp. En mindre vakker dag i august og en mindre vakker dag i oktober skal det ut – Og jeg vet adressen det skal leveres.

 

 

Tilbake til høsten med ny side og nye tanker og ideer som ikke hører – og hører hjemme noen steds. Om jeg finner veien ut og hjem og opp og bort…

Leave a Reply